Brudvik – en slekt fra Ytre Arna og Hedmark
Artikler
Fortellinger og artikler fra Brudvik – en slekt fra Ytre Arna og Hedmark – skrevet av slekta selv.
Filtrer
Emner
Mest brukt
Alle 213 emner A–Å →-
Laget med KI Artikler Hausferja Striden mellom fergeeier Ådland og direktør Bonde i Ytre Arna ble et seiglivet kapittel i Hausferjas historie. Ådlands morgenrute førte arbeidere for sent på jobb – til Bondes store ergrelse. To sta personligheter kolliderte, men ferja vant kampen om klokka. Bonde sluttet, ferja fortsatte som før.
-
Laget med KI Artikler Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
-
Laget med KI Artikler Tran og suppe Under krigen sørget Arne Sanitetsforening for gratis tran og «svenskesuppe» til skolebarna i YA. Tranen smakte pyton, men suppene – særlig ertesuppa med kjøttbiter – ble et høydepunkt. Jeg savnet aldri tranen, men ertesuppa glemmer jeg aldri. En takk i ettertid til de som sto på for oss barn.
-
Laget med KI Artikler Ein julekveld under krigen En julaften under krigen møtte vi en tysk soldat på vei hjem fra familieselskap. I mørket og stillheten virket han truende – helt til vi forsto at han bare ønsket oss «Gute Weinacht». En stille julehilsen som satte spor i minnene, og som hvert år vender tilbake i tankene mine.
-
Laget med KI Artikler Den «stille dagen» 1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
-
Artikler Parken i Ytre Arna Parken i Ytre Arna ble anlagt på slutten av 1930-tallet, trolig for å sysselsette permitterte arbeidere og som del av fabrikkens 100-årsjubileum. Den fikk aldri noen offisiell åpning – krigen kom først. Streng og symmetrisk i starten, ble den senere en lekeplass for nye generasjoner. En park med røtter i fellesskap og endring.
-
Artikler Arne Folkebad Arne Folkebad ble åpnet i 1908 for å bedre hygienen blant arbeiderne i Ytre Arna, men møtte motstand og manglende oppslutning i starten. Først med skolebading og nye generasjoner tok det av. Jeg husker godt min første dusj der i 1941 – Badet ble en viktig del av oppveksten, og satte varige spor i lokalsamfunnet.
-
Artikler Josef - en profil i YA i sin tid På 1940-tallet ble Josef et kjent fjes i Ytre Arna – en enkel og arbeidsom mann med stor kjærlighet for hagearbeid og blomster. Han ble «verdensberømt» etter en misforstått kommentar til direktør Bonde, men bak humoren lå en sterk historie om utenforskap, verdighet og en livsvilje som gjorde inntrykk.
-
Artikler «En fotball til besvær» Etter krigen ble idretten i YA reorganisert – Arne Turnforening og IL Fyk ble slått sammen til Arna Turn og Idrettslag. Som etterkrigsbarn fikk vi prøve oss i friidrett og fotball, med lapper på ballene og båttur til bortekamp. Det var enkle forhold, men store opplevelser – og minner jeg aldri ville vært foruten.
-
Artikler Pionerer Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
-
Artikler Tønneshola - Arna Stadion Høsten 1939 opplevde jeg mitt første store barndomsminne – det enorme brakjebålet i Tønneshola. Flammene sto høyt, folk sto i manngard, og lyden av kvister som eksploderte sitter fortsatt i minnet. Alt for å rydde plass til det som senere skulle bli Arna Stadion – en ilddåp for både meg og idrettsplassen.
-
Artikler Et lite «krigsminne» En sommer under krigen ble det oppdaget en udetonert granat i det nedtappede Hauglandsvannet – til stor forskrekkelse for både hyttefolk og fastboende. Tyskerne ble tilkalt, men i stedet for å sprenge den, bar de den bort i bil. Lettelse og skuffelse blandet seg – og ryktene lever fortsatt om hvor bomben havnet.
-
Artikler Hytteliv på Haugland, med «grindaguta og rømmekolle» Feriene på Haugland under krigen var fulle av små eventyr – grindvakt ved Spåkeelva, bading i Hauglandsvannet og sjeldne øyeblikk med tysk sjokolade. Hyttelivet var enkelt, men rikt på minner. Rømmekolle med kavring og sukker samlet slekt og venner – et lite lyspunkt i en ellers mørk tid.
-
Artikler Mitt Samhold, slik jeg minnes det Samhold preget hele min oppvekst – fra barnelosjen GRO til musikkøvelser, basarer og dans i ungdomsårene. Her lærte vi å holde rundt hverandre, bokstavelig talt, og tok steget inn i voksenlivet. Samhold var mer enn et navn – det var et ekte «Folkets Hus», fylt av fellesskap, rytme og arbeidernes stolthet.
-
Artikler Røvarhålå og flyveblad Som barn under krigen fant jeg og søskenbarnet mitt Egil flyveblader fra engelskmennene i skogen ved Sætre. Vi trodde vi hadde gjort noe stort – men onkel Ludvik ble blek og ba oss brenne dem. Først som voksen fikk jeg vite at de i all hemmelighet ble delt ut til folk i Hjemmefronten.
-
Laget med KI Artikler Mons Hansen Bryni – Soldat under Krigen mot Sverige Mons Hansen Bryni (1771–1808) ble født på gården Bryni i Stange, Hedmark, og levde et liv preget av slektsarv, gårdsdrift og krig. Han deltok i felttoget under Napoleonskrigene i 1808, og døde av dysenteri etter strabasiøse måneder som soldat. Hans historie speiler et Norge i nød, mot og historisk endring.
-
Laget med KI Artikler Kunstig intelligens i slektsforskning Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe deg i jakten på slektshistorien? I denne artikkelen ser jeg på hva AI egentlig er, hvorfor det er relevant for slektsforskning, og konkrete måter teknologien kan brukes på. Målet er å vise hvordan AI kan forsterke og støtte – ikke erstatte – slektsforskeren i arbeidet.
-
Laget med KI Artikler Egil Arne Brudvik (1932–1995) Egil Arne Brudvik (1932–1995) var en teknisk dyktig ingeniør og familiefar som bidro til samfunnsbygging i etterkrigstidens Norge, fra Ytre Arna til Horten. Han satte spor gjennom sitt arbeid med oppmåling, kartlegging og lokal utvikling.
-
Laget med KI Artikler Bruvik sogn i Hordaland og slekten Brudvik Bruvik sogn på Osterøy har spilt en sentral rolle i slekten Brudviks historie. Les om sognets utvikling fra middelalderen til i dag – med kirken, fjorden og gårdene som bakteppe for slektsnavnets opprinnelse.
-
Laget med KI Artikler Ole Eriksen Brudvik (1847–1912) – Fra bondegutt til industrimann i Ytre Arna Ole Eriksen Brudvik (1847–1912) var bondesønnen fra Indre Boge på Osterøy som ble industripioner og lokalpolitiker i Ytre Arna. Familien flyttet til tekstilbygda da Arne Fabrikker åpnet, og Ole begynte som tenåring i veveriet. Gjennom nesten femti år steg han fra enkel fabrikkarbeider til maskinmester og vevestolemester.