Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1554
-
1563NorgeDen nordiske sjuårskrigenMargrethe er 9Les mer
Den lengste og mest ødeleggende av krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. Svenskene beleiret Akershus og brente blant annet Sarpsborg, Skien og Hamar.
Kilde: Den nordiske sjuårskrigen
-
1589Bygda og treetEkteskap ved kirkelig vigselMargrethe er 35
Les mer
I 1589 ble kirkelig vigsel en betingelse for at ekteskapet kunne anses som gyldig.
-
1600Bygda og treetBefolkningMargrethe er 46
Les mer
400-440.000 mennesker i Norge.
-
1603Bygda og treetFørste offentlige ansatte lege i NorgeMargrethe er 49
Les mer
Villads Adamssøn utnevnes til stadsmedikus i Bergen, den første offentlig ansatte lege i Norge.
-
1611NorgeKalmarkrigenMargrethe er 57Les mer
Krig mellom Danmark-Norge og Sverige. I Norge satte skottetoget i 1612 de dypeste sporene: en skotsk leiehær på vei gjennom landet ble stoppet ved Kringen.
Kilde: Kalmarkrigen
-
1618NorgeTrettiårskrigenMargrethe er 64Les mer
En rekke kriger i Europa der det tysk-romerske riket, Frankrike og Sverige var blant de viktigste partene. Christian 4. grep inn fra 1625 med dårlig krigslykke, og danske og norske skattebetalere fikk regningen.
Kilde: trettiårskrigen
-
1623Bygda og treetKirkebøker innføresMargrethe er 69
Les mer
Den eldste kjente kirkeboken er fra 1623 i Andebu.
-
1624Bygda og treetKongsberg Sølvverk opprettesMargrethe er 70
Les mer
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente bergverk. Verket regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.
-
1644NorgeHannibalfeidenMargrethe er 90Les mer
Grensekrigen mellom Norge og Sverige, oppkalt etter stattholder Hannibal Sehested. Ved freden i Brömsebro måtte Jemtland og Herjedalen avstås til Sverige.
Kilde: Hannibalfeiden
-
1645Bygda og treetJämtland og Herjedalen til SverigeMargrethe er 91
Les mer
Den nyopprettede norske hær deltar i krigen mot svenskene. Ved freden i Brömsebro må Danmark-Norge oppgi bl.a. Jämtland og Herjedalen.
-
1645NorgeKirkebøker påbudtMargrethe er 91Les mer
Prestene i Danmark-Norge ble pålagt å føre kirkebok over dåp, vielser og begravelser. De eldste bevarte kirkebøkene i de fleste prestegjeld begynner likevel senere.
Kilde: kirkebok
-
1647Bygda og treetPostvesenet opprettetMargrethe er 93
Les mer
Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste).
-
1650Bygda og treetBefolkningMargrethe er 96
Les mer
440.000 mennesker i Norge.
-
1654Bygda og treetSiste pestutbrudd i NorgeMargrethe er 100
Les mer
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet. Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet. Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt
Hvordan er du i slekt med Margrethe?
Finn ut