Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1738
-
23 Sep 1738
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresHans er 1
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenHans er 1Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødHans er 2
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiHans er 2
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Hans er 2Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
-
1757Bygda og treetPoteter til NorgeHans er 19
Les mer
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
-
1760 – 1818GårdsbrukKoppen, Haus, Søndre Bergenhus amt, NorgeBekreftet
Hvordan vet vi det?
- Nordhordland sorenskriveri, Skifteprotokoll A 14 (1818–1823)
- Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Mindre regnskaper, Formueskatt iflg. forordning 11. mars 1789, stykke 29 (RA/EA-4068/Rf/Rfe/L0029) (1789–1789)
- Søndre Bergenhus amt, Nordhordland og Voss fogderi, Sølvskatten 1816 (1816–1824)
-
1763Bygda og treetBarnebidrag for uekte barnHans er 25
Les mer
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
-
1769Bygda og treetBefolkningHans er 31
Les mer
724.000 mennesker i Norge.
-
1769NorgeFolketellingen 1769Hans er 31Les mer
Den første folketellingen i ordets rette forstand: alle innbyggere ble telt, men navn ble ikke oppgitt – bare tall. Noen steder er likevel navnelister bevart.
Kilde: folketelling
-
1789NorgeDen franske revolusjonHans er 51Les mer
Store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Revolusjonen brøt ut da Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789.
Kilde: den franske revolusjon
-
1789NorgeStorofsenHans er 51Les mer
En stor flomkatastrofe i flere dalfører i Sør-Norge etter en snørik vinter. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt.
Kilde: Storofsen
-
1801Bygda og treetBefolkningHans er 63
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingHans er 63
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Hans er 63Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneHans er 64Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenHans er 69Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødHans er 70
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenHans er 70
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIHans er 70
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenHans er 70
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetHans er 73Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtHans er 74Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødHans er 75
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikHans er 76
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenHans er 76Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtHans er 76
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandHans er 76
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseHans er 76
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenHans er 76
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIHans er 76
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetHans er 78
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
21 Oct 1818DødKoppen, Haus, Søndre Bergenhus amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
25 Oct 1818GravlagtGjerstad kyrkje, Osterøy, OsterøyKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
1818Bygda og treetKarl III JohanHans er 80
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
.jpg){kind=link}
Siste artikkel om Hans
Hvordan er du i slekt med Hans?
Finn ut