Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1782
-
1789NorgeDen franske revolusjonFransine er 7Les mer
Store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Revolusjonen brøt ut da Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789.
Kilde: den franske revolusjon
-
1789NorgeStorofsenFransine er 7Les mer
En stor flomkatastrofe i flere dalfører i Sør-Norge etter en snørik vinter. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt.
Kilde: Storofsen
-
1801Bygda og treetBefolkningFransine er 19
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingFransine er 19
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Fransine er 19Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneFransine er 20Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenFransine er 25Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødFransine er 26
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenFransine er 26
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIFransine er 26
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenFransine er 26
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetFransine er 29Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtFransine er 30Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødFransine er 31
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikFransine er 32
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenFransine er 32Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtFransine er 32
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandFransine er 32
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseFransine er 32
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenFransine er 32
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIFransine er 32
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetFransine er 34
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanFransine er 36
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningFransine er 40
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterFransine er 43
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationFransine er 43Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiFransine er 50
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeFransine er 50Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetFransine er 55
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneFransine er 55Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Fransine er 56Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeFransine er 58
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IFransine er 62
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenFransine er 63Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresFransine er 63
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresFransine er 64
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerFransine er 66
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Fransine er 66Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenFransine er 66Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesFransine er 67
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesFransine er 69Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiFransine er 71
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettFransine er 72Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneFransine er 72
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerFransine er 72
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenFransine er 72 -
1859Bygda og treetKarl IVFransine er 77
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningFransine er 78
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeFransine er 78
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAFransine er 79
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActFransine er 80
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaFransine er 83
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingFransine er 83
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaFransine er 83
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Fransine er 83Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenFransine er 84Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesFransine er 89Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIFransine er 90
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingFransine er 93
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetFransine er 93
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseFransine er 94
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Fransine er 94Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesFransine er 94
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1880NorgeDen store utvandringenFransine er 98Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaFransine er 98
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeFransine er 98
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeFransine er 98
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
-
1884Bygda og treetHøyre og Venstre stiftesFransine er 102
Les mer
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
-
1884Bygda og treetParlamentarismen innføresFransine er 102
Les mer
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
-
1884NorgeParlamentarismenFransine er 102Les mer
Etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer ble Johan Sverdrups venstreregjering utnevnt. Embetsmennenes tid i regjeringen var over, og regjeringen måtte heretter ha Stortingets tillit.
Kilde: embetsmannsstaten
-
1885Bygda og treetFolketellingFransine er 103
Les mer
Folketelling.
-
1885Bygda og treetNynorsk og bokmål jamstillesFransine er 103
Les mer
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
-
1886NorgeMatrikkelen 1886Fransine er 104Les mer
En ny matrikkel over alle jordeiendommer, med skyld i mark og øre og bruksnummer under gårdsnummeret – systemet vi kjenner i dag.
Kilde: Matrikkelen 1886
-
1887Bygda og treetArbeiderpartiet stiftesFransine er 105
Les mer
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
-
1889Bygda og treetBefolkningFransine er 107
Les mer
2.000.000 mennesker i Norge.
-
1889NorgeFolkeskolenFransine er 107Les mer
Folkeskoleloven ga en felles skole for barn fra alle samfunnslag, med et valgt skolestyre i stedet for kirkens menn.
Kilde: folkeskolen
-
1889Bygda og treetLov om folkeskoleFransine er 107
Les mer
Lov om folkeskole innføres.
-
1891
-
1891Bygda og treetFolketellingFransine er 109
Les mer
Folketelling.
-
1891NorgeFolketellingen 1891Fransine er 109Les mer
Folketelling med navn, fødselsår, fødested og yrke for alle. Som i andre tellinger stemmer ikke alltid oppgitt fødselsår.
Kilde: folketelling
.jpg){kind=link}
_(4906954044).jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
_-_609_-_Leaving_old_home_and_friends_-_waving_goodbyes_to_emigrants_starting_for_America,_Christiania,_Norway_stereofotografi_-_no-nb_digifoto_20160622_00178_bldsa_stereo_0142.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Hvordan er du i slekt med Fransine?
Finn ut