Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1794
-
1801Bygda og treetBefolkningEven er 7
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingEven er 7
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Even er 7Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneEven er 8Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenEven er 13Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødEven er 14
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenEven er 14
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIEven er 14
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenEven er 14
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1810KonfirmertStange kirke, Stange, Hedemarkens amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
1811NorgeNorges første universitetEven er 17Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtEven er 18Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødEven er 19
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikEven er 20
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenEven er 20Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtEven er 20
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandEven er 20
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseEven er 20
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenEven er 20
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIEven er 20
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetEven er 22
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanEven er 24
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningEven er 28
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterEven er 31
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationEven er 31Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiEven er 38
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeEven er 38Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetEven er 43
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneEven er 43Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Even er 44Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeEven er 46
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IEven er 50
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenEven er 51Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresEven er 51
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresEven er 52
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerEven er 54
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Even er 54Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenEven er 54Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesEven er 55
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesEven er 57Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiEven er 59
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettEven er 60Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneEven er 60
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerEven er 60
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenEven er 60 -
1859Bygda og treetKarl IVEven er 65
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningEven er 66
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeEven er 66
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAEven er 67
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActEven er 68
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaEven er 71
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingEven er 71
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaEven er 71
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Even er 71Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenEven er 72Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesEven er 77Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIEven er 78
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingEven er 81
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetEven er 81
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseEven er 82
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Even er 82Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesEven er 82
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1880NorgeDen store utvandringenEven er 86Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaEven er 86
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeEven er 86
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeEven er 86
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
-
1884Bygda og treetHøyre og Venstre stiftesEven er 90
Les mer
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
-
1884Bygda og treetParlamentarismen innføresEven er 90
Les mer
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
-
1884NorgeParlamentarismenEven er 90Les mer
Etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer ble Johan Sverdrups venstreregjering utnevnt. Embetsmennenes tid i regjeringen var over, og regjeringen måtte heretter ha Stortingets tillit.
Kilde: embetsmannsstaten
-
1885Bygda og treetFolketellingEven er 91
Les mer
Folketelling.
-
1885Bygda og treetNynorsk og bokmål jamstillesEven er 91
Les mer
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
-
1886NorgeMatrikkelen 1886Even er 92Les mer
En ny matrikkel over alle jordeiendommer, med skyld i mark og øre og bruksnummer under gårdsnummeret – systemet vi kjenner i dag.
Kilde: Matrikkelen 1886
-
1887Bygda og treetArbeiderpartiet stiftesEven er 93
Les mer
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
-
1889Bygda og treetBefolkningEven er 95
Les mer
2.000.000 mennesker i Norge.
-
1889NorgeFolkeskolenEven er 95Les mer
Folkeskoleloven ga en felles skole for barn fra alle samfunnslag, med et valgt skolestyre i stedet for kirkens menn.
Kilde: folkeskolen
-
1889Bygda og treetLov om folkeskoleEven er 95
Les mer
Lov om folkeskole innføres.
-
1891Bygda og treetFolketellingEven er 97
Les mer
Folketelling.
-
1891NorgeFolketellingen 1891Even er 97Les mer
Folketelling med navn, fødselsår, fødested og yrke for alle. Som i andre tellinger stemmer ikke alltid oppgitt fødselsår.
Kilde: folketelling
-
1892Bygda og treetLov om barnearbeidEven er 98
Les mer
Lov om barnearbeid innføres.
-
1893Bygda og treetØkonomisk kriseEven er 99
Les mer
I perioden 1893 til 1905 opplevde Norge tunge tider. Landet sett under ett gikk inn i en økonomisk krise.
-
1894Bygda og treetLov om ulykkestrygdEven er 100
Les mer
Lov om ulykkestrygd innføres for industriarbeidere.
Hvordan er du i slekt med Even?
Finn ut