Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1730
-
1736Bygda og treetKonfirmasjon i NorgeJens er 6
Les mer
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
-
1736NorgeKonfirmasjon blir påbudtJens er 6Les mer
Alle unge skal konfirmeres. Kirkebøkene får egne lister over konfirmanter – ofte med alder og foreldre.
Kilde: Konfirmasjon
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresJens er 9
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenJens er 9Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødJens er 10
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiJens er 10
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Jens er 10Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
-
1757Bygda og treetPoteter til NorgeJens er 27
Les mer
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
-
1763Bygda og treetBarnebidrag for uekte barnJens er 33
Les mer
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
-
1769Bygda og treetBefolkningJens er 39
Les mer
724.000 mennesker i Norge.
-
1769NorgeFolketellingen 1769Jens er 39Les mer
Den første folketellingen i ordets rette forstand: alle innbyggere ble telt, men navn ble ikke oppgitt – bare tall. Noen steder er likevel navnelister bevart.
Kilde: folketelling
-
1789NorgeDen franske revolusjonJens er 59Les mer
Store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Revolusjonen brøt ut da Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789.
Kilde: den franske revolusjon
-
1789NorgeStorofsenJens er 59Les mer
En stor flomkatastrofe i flere dalfører i Sør-Norge etter en snørik vinter. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt.
Kilde: Storofsen
-
1801Bygda og treetBefolkningJens er 71
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingJens er 71
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Jens er 71Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneJens er 72Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenJens er 77Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødJens er 78
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenJens er 78
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIJens er 78
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenJens er 78
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetJens er 81Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtJens er 82Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødJens er 83
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikJens er 84
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenJens er 84Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtJens er 84
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandJens er 84
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseJens er 84
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenJens er 84
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIJens er 84
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetJens er 86
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanJens er 88
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningJens er 92
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterJens er 95
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationJens er 95Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
.jpg){kind=link}
Hvordan er du i slekt med Jens?
Finn ut