Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1772
-
1789NorgeDen franske revolusjonKari er 17Les mer
Store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Revolusjonen brøt ut da Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789.
Kilde: den franske revolusjon
-
1789NorgeStorofsenKari er 17Les mer
En stor flomkatastrofe i flere dalfører i Sør-Norge etter en snørik vinter. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt.
Kilde: Storofsen
-
1801FolketellingHærfendal, Bruvik · FolketellingKildebelagt
Hvordan vet vi det?
- Oppslag i digitale kilder
-
1801Bygda og treetBefolkningKari er 29
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingKari er 29
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Kari er 29Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneKari er 30Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenKari er 35Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødKari er 36
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenKari er 36
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIKari er 36
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenKari er 36
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetKari er 39Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtKari er 40Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødKari er 41
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikKari er 42
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenKari er 42Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtKari er 42
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandKari er 42
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseKari er 42
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenKari er 42
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIKari er 42
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetKari er 44
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanKari er 46
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningKari er 50
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterKari er 53
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationKari er 53Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1827FolketellingHærfendal, Bruvik · FolketellingKildebelagt
Hvordan vet vi det?
- Oppslag i digitale kilder
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiKari er 60
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeKari er 60Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetKari er 65
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneKari er 65Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Kari er 66Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeKari er 68
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IKari er 72
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenKari er 73Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresKari er 73
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresKari er 74
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerKari er 76
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Kari er 76Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenKari er 76Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesKari er 77
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesKari er 79Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiKari er 81
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettKari er 82Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneKari er 82
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerKari er 82
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenKari er 82 -
25 Nov 1859
-
29 Nov 1859GravlagtHaus kyrkje, OsterøyKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
1859Bygda og treetKarl IVKari er 87
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
.jpg){kind=link}
_(4906954044).jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Hvordan er du i slekt med Kari?
Finn ut