Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1692
-
1695Bygda og treetSiste Norske heksebrenningJon er 3
Les mer
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
-
1700NorgeDen store nordiske krigJon er 8Les mer
En nordeuropeisk storkrig mellom Sverige under Karl 12. og en allianse der Danmark-Norge var med – først i 1700, så igjen fra 1709. Det er den lengste og mest dødelige krigen Norge har vært med i, men den endte med en varig fred i Norden.
Kilde: den store nordiske krigen
-
1700Bygda og treetDen Store Nordiske KrigenJon er 8
Les mer
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
-
1701Bygda og treetBefolkningJon er 9
Les mer
504.000 mennesker i Norge.
-
1701Bygda og treetFolketellingJon er 9
Les mer
Folketelling.
-
1701NorgeManntallet 1701Jon er 9Les mer
Et manntall over mannlige personer over ett år i store deler av landet – men ikke i byene eller Finnmark, og mye av materialet har gått tapt.
Kilde: Manntallet 1701
-
1702Bygda og treetBybrann i BergenJon er 10
Les mer
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
-
1708Bygda og treetHungersnødJon er 16
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1714Bygda og treetTrefningen ved LindesnesJon er 22
Les mer
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
-
1716Bygda og treetBeleiringen av Akershus festningJon er 24
Les mer
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
-
1716Bygda og treetDansk-Norsk slag mot SverigeJon er 24
Les mer
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
-
1736Bygda og treetKonfirmasjon i NorgeJon er 44
Les mer
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
-
1736NorgeKonfirmasjon blir påbudtJon er 44Les mer
Alle unge skal konfirmeres. Kirkebøkene får egne lister over konfirmanter – ofte med alder og foreldre.
Kilde: Konfirmasjon
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresJon er 47
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenJon er 47Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødJon er 48
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiJon er 48
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Jon er 48Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
-
1757Bygda og treetPoteter til NorgeJon er 65
Les mer
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
-
1763Bygda og treetBarnebidrag for uekte barnJon er 71
Les mer
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
-
1769Bygda og treetBefolkningJon er 77
Les mer
724.000 mennesker i Norge.
-
1769NorgeFolketellingen 1769Jon er 77Les mer
Den første folketellingen i ordets rette forstand: alle innbyggere ble telt, men navn ble ikke oppgitt – bare tall. Noen steder er likevel navnelister bevart.
Kilde: folketelling
-
1789NorgeDen franske revolusjonJon er 97Les mer
Store sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Revolusjonen brøt ut da Bastillen i Paris ble stormet 14. juli 1789.
Kilde: den franske revolusjon
-
1789NorgeStorofsenJon er 97Les mer
En stor flomkatastrofe i flere dalfører i Sør-Norge etter en snørik vinter. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt.
Kilde: Storofsen
Hvordan er du i slekt med Jon?
Finn ut