Det vi vet – og hvordan
Livet
-
5 Feb 1810FødtSvaneapoteket, Strandgaten, Bergen, Bergen amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
–
-
9 Mar 1810DøptBergen domkirke, Bergen, Bergen amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
1811NorgeNorges første universitetOle er 1Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtOle er 2Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødOle er 3
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikOle er 4
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenOle er 4Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtOle er 4
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandOle er 4
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseOle er 4
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenOle er 4
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIOle er 4
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetOle er 6
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanOle er 8
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningOle er 12
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterOle er 15
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationOle er 15Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiOle er 22
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeOle er 22Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetOle er 27
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneOle er 27Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Ole er 28Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeOle er 30
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IOle er 34
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenOle er 35Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresOle er 35
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresOle er 36
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerOle er 38
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Ole er 38Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenOle er 38Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1848Bygda og treetKoleraepidemien i BergenOle er 38Les mer
Koleraen spredte seg raskt blant de fattige, fra fattighusene til Nordnes og andre fattigstrøk. I Domkirkens kirkebok har mange av de gravlagte dødd av kolera.
Kilde: Koleraepidemi i Bergen
Bilde: J.W. Cappelens Forlag / After Johan F. L. Dreier · Public domain
-
1849Bygda og treetSlottet innviesOle er 39
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesOle er 41Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiOle er 43
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettOle er 44Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneOle er 44
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerOle er 44
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenOle er 44 -
1859Bygda og treetKarl IVOle er 49
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningOle er 50
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeOle er 50
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAOle er 51
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActOle er 52
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaOle er 55
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingOle er 55
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaOle er 55
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Ole er 55Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenOle er 56Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesOle er 61Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIOle er 62
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingOle er 65
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetOle er 65
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseOle er 66
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Ole er 66Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesOle er 66
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
17 Aug 1880DødLysøen, Os (Hordaland), Søndre Bergenhus amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
23 Aug 1880GravlagtAssistentkirkegården, Bergen, Bergen amt, NorgeKildebelagt
Hvordan vet vi det?
-
1880NorgeDen store utvandringenOle er 70Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaOle er 70
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeOle er 70
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeOle er 70
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
Hvordan er du i slekt med Ole?
Finn ut