Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1680
-
1685Bygda og treetKirkeboken inn i ordnede formerJohannes er 5
Les mer
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
-
1687NorgeChristian 5.s Norske LovJohannes er 7Les mer
En felles lovbok for hele landet. Her står reglene om kirken og prestene, og om arv, skifte, odel og pant – reglene tingbøkene og skifteprotokollene bygger på.
Kilde: Norske Lov
-
1695Bygda og treetSiste Norske heksebrenningJohannes er 15
Les mer
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
-
1700NorgeDen store nordiske krigJohannes er 20Les mer
En nordeuropeisk storkrig mellom Sverige under Karl 12. og en allianse der Danmark-Norge var med – først i 1700, så igjen fra 1709. Det er den lengste og mest dødelige krigen Norge har vært med i, men den endte med en varig fred i Norden.
Kilde: den store nordiske krigen
-
1700Bygda og treetDen Store Nordiske KrigenJohannes er 20
Les mer
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
-
1701Bygda og treetBefolkningJohannes er 21
Les mer
504.000 mennesker i Norge.
-
1701Bygda og treetFolketellingJohannes er 21
Les mer
Folketelling.
-
1701NorgeManntallet 1701Johannes er 21Les mer
Et manntall over mannlige personer over ett år i store deler av landet – men ikke i byene eller Finnmark, og mye av materialet har gått tapt.
Kilde: Manntallet 1701
-
1702Bygda og treetBybrann i BergenJohannes er 22
Les mer
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
-
1708Bygda og treetHungersnødJohannes er 28
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1714Bygda og treetTrefningen ved LindesnesJohannes er 34
Les mer
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
-
1716Bygda og treetBeleiringen av Akershus festningJohannes er 36
Les mer
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
-
1716Bygda og treetDansk-Norsk slag mot SverigeJohannes er 36
Les mer
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
-
1736Bygda og treetKonfirmasjon i NorgeJohannes er 56
Les mer
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
-
1736NorgeKonfirmasjon blir påbudtJohannes er 56Les mer
Alle unge skal konfirmeres. Kirkebøkene får egne lister over konfirmanter – ofte med alder og foreldre.
Kilde: Konfirmasjon
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresJohannes er 59
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenJohannes er 59Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødJohannes er 60
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiJohannes er 60
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Johannes er 60Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
-
1757Bygda og treetPoteter til NorgeJohannes er 77
Les mer
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
-
1763Bygda og treetBarnebidrag for uekte barnJohannes er 83
Les mer
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
-
1769Bygda og treetBefolkningJohannes er 89
Les mer
724.000 mennesker i Norge.
-
1769NorgeFolketellingen 1769Johannes er 89Les mer
Den første folketellingen i ordets rette forstand: alle innbyggere ble telt, men navn ble ikke oppgitt – bare tall. Noen steder er likevel navnelister bevart.
Kilde: folketelling
Hvordan er du i slekt med Johannes?
Finn ut