Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1703
-
1708Bygda og treetHungersnødKari er 5
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1714Bygda og treetTrefningen ved LindesnesKari er 11
Les mer
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
-
1716Bygda og treetBeleiringen av Akershus festningKari er 13
Les mer
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
-
1716Bygda og treetDansk-Norsk slag mot SverigeKari er 13
Les mer
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
-
1736Bygda og treetKonfirmasjon i NorgeKari er 33
Les mer
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
-
1736NorgeKonfirmasjon blir påbudtKari er 33Les mer
Alle unge skal konfirmeres. Kirkebøkene får egne lister over konfirmanter – ofte med alder og foreldre.
Kilde: Konfirmasjon
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresKari er 36
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenKari er 36Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødKari er 37
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiKari er 37
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Kari er 37Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
-
1757Bygda og treetPoteter til NorgeKari er 54
Les mer
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
-
1763Bygda og treetBarnebidrag for uekte barnKari er 60
Les mer
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
-
1769Bygda og treetBefolkningKari er 66
Les mer
724.000 mennesker i Norge.
-
1769NorgeFolketellingen 1769Kari er 66Les mer
Den første folketellingen i ordets rette forstand: alle innbyggere ble telt, men navn ble ikke oppgitt – bare tall. Noen steder er likevel navnelister bevart.
Kilde: folketelling
-
1781
-
19 Aug 1781GravlagtHaus kyrkje, OsterøyKildebelagt
Hvordan vet vi det?
Hvordan er du i slekt med Kari?
Finn ut