Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1797
-
1801Bygda og treetBefolkningLisbeth er 4
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingLisbeth er 4
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Lisbeth er 4Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneLisbeth er 5Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenLisbeth er 10Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødLisbeth er 11
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenLisbeth er 11
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VILisbeth er 11
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenLisbeth er 11
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetLisbeth er 14Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtLisbeth er 15Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødLisbeth er 16
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikLisbeth er 17
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenLisbeth er 17Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtLisbeth er 17
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandLisbeth er 17
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseLisbeth er 17
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenLisbeth er 17
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IILisbeth er 17
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetLisbeth er 19
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanLisbeth er 21
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningLisbeth er 25
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterLisbeth er 28
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationLisbeth er 28Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiLisbeth er 35
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeLisbeth er 35Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetLisbeth er 40
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneLisbeth er 40Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Lisbeth er 41Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeLisbeth er 43
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar ILisbeth er 47
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenLisbeth er 48Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresLisbeth er 48
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresLisbeth er 49
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerLisbeth er 51
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Lisbeth er 51Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenLisbeth er 51Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesLisbeth er 52
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesLisbeth er 54Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiLisbeth er 56
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettLisbeth er 57Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneLisbeth er 57
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerLisbeth er 57
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenLisbeth er 57 -
1859Bygda og treetKarl IVLisbeth er 62
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningLisbeth er 63
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeLisbeth er 63
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USALisbeth er 64
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActLisbeth er 65
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaLisbeth er 68
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingLisbeth er 68
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaLisbeth er 68
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Lisbeth er 68Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenLisbeth er 69Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesLisbeth er 74Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IILisbeth er 75
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingLisbeth er 78
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetLisbeth er 78
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseLisbeth er 79
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Lisbeth er 79Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesLisbeth er 79
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1879
.jpg){kind=link}
_(4906954044).jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
_-_609_-_Leaving_old_home_and_friends_-_waving_goodbyes_to_emigrants_starting_for_America,_Christiania,_Norway_stereofotografi_-_no-nb_digifoto_20160622_00178_bldsa_stereo_0142.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Hvordan er du i slekt med Lisbeth?
Finn ut