Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1836
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetMartha er 1
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneMartha er 1Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Martha er 2Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeMartha er 4
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IMartha er 8
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenMartha er 9Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresMartha er 9
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresMartha er 10
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerMartha er 12
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Martha er 12Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenMartha er 12Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesMartha er 13
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesMartha er 15Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiMartha er 17
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettMartha er 18Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneMartha er 18
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerMartha er 18
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenMartha er 18 -
1859Bygda og treetKarl IVMartha er 23
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningMartha er 24
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeMartha er 24
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAMartha er 25
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActMartha er 26
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaMartha er 29
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingMartha er 29
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaMartha er 29
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Martha er 29Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenMartha er 30Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesMartha er 35Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIMartha er 36
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingMartha er 39
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetMartha er 39
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseMartha er 40
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Martha er 40Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesMartha er 40
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1880NorgeDen store utvandringenMartha er 44Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaMartha er 44
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeMartha er 44
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeMartha er 44
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
-
1884Bygda og treetHøyre og Venstre stiftesMartha er 48
Les mer
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
-
1884Bygda og treetParlamentarismen innføresMartha er 48
Les mer
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
-
1884NorgeParlamentarismenMartha er 48Les mer
Etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer ble Johan Sverdrups venstreregjering utnevnt. Embetsmennenes tid i regjeringen var over, og regjeringen måtte heretter ha Stortingets tillit.
Kilde: embetsmannsstaten
-
1885Bygda og treetFolketellingMartha er 49
Les mer
Folketelling.
-
1885Bygda og treetNynorsk og bokmål jamstillesMartha er 49
Les mer
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
-
1886NorgeMatrikkelen 1886Martha er 50Les mer
En ny matrikkel over alle jordeiendommer, med skyld i mark og øre og bruksnummer under gårdsnummeret – systemet vi kjenner i dag.
Kilde: Matrikkelen 1886
-
1887Bygda og treetArbeiderpartiet stiftesMartha er 51
Les mer
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
-
1889Bygda og treetBefolkningMartha er 53
Les mer
2.000.000 mennesker i Norge.
-
1889NorgeFolkeskolenMartha er 53Les mer
Folkeskoleloven ga en felles skole for barn fra alle samfunnslag, med et valgt skolestyre i stedet for kirkens menn.
Kilde: folkeskolen
-
1889Bygda og treetLov om folkeskoleMartha er 53
Les mer
Lov om folkeskole innføres.
-
1891Bygda og treetFolketellingMartha er 55
Les mer
Folketelling.
-
1891NorgeFolketellingen 1891Martha er 55Les mer
Folketelling med navn, fødselsår, fødested og yrke for alle. Som i andre tellinger stemmer ikke alltid oppgitt fødselsår.
Kilde: folketelling
-
1892Bygda og treetLov om barnearbeidMartha er 56
Les mer
Lov om barnearbeid innføres.
-
1893Bygda og treetØkonomisk kriseMartha er 57
Les mer
I perioden 1893 til 1905 opplevde Norge tunge tider. Landet sett under ett gikk inn i en økonomisk krise.
-
1894Bygda og treetLov om ulykkestrygdMartha er 58
Les mer
Lov om ulykkestrygd innføres for industriarbeidere.
-
1895Bygda og treetBorgerlig vigsel tillatesMartha er 59
Les mer
I 1895 ble det åpnet adgang til borgerlig vigsel. Vigselen kunne arrangeres som en livssynsnøytral seremoni og var likevel en rettslig handling. Slike vigsler skulle utføres av notarius publicus, det vil si en dommer (byfogd eller sorenskriver), dommerfullmektig eller annen tjenestemann i tingretten.
-
1895Bygda og treetNorges første bilMartha er 59
Les mer
Norges første bil var en Benz. Den kom til Gjøvik i 1895 for å settes i rutetrafikk i Gudbrandsdalen.
-
1895Bygda og treetNobels fredspris opprettesMartha er 59
Les mer
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember.
-
1898Bygda og treetAllmenn stemmerett for mennMartha er 62
Les mer
Allmenn stemmerett for menn innføres.
-
1898NorgeStemmerett for mennMartha er 62Les mer
Alle menn over 25 år fikk stemmerett ved stortingsvalg, uansett inntekt og formue.
-
1899Bygda og treetKristianiakrakketMartha er 63
Les mer
Kristianiakrakket er vanlig betegnelse på det krakk i aksje- og eiendomsmarkedet som skjedde i Kristiania (i dag Oslo) 11. juni 1899.
-
1900
-
1900Bygda og treetBefolkningMartha er 64
Les mer
2.240.032 mennesker i Norge.
-
1900Bygda og treetFolketellingMartha er 64
Les mer
Folketelling.
-
1900NorgeFolketellingen 1900Martha er 64Les mer
Alle ble registrert der de oppholdt seg på tellingsdagen. De fleste har fødselsår; barn født i 1900 har fødselsdato.
Kilde: folketelling
Hvordan er du i slekt med Martha?
Finn ut