Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1649
-
1650Bygda og treetBefolkningJohannes er 1
Les mer
440.000 mennesker i Norge.
-
1654Bygda og treetSiste pestutbrudd i NorgeJohannes er 5
Les mer
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet. Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet. Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt
-
1658Bygda og treetBåhuslen og Trondhjems til SverigeJohannes er 9
Les mer
Norge mister Båhuslen og Trondhjems len til Sverige ved freden i Roskilde.
-
1660NorgeEneveldetJohannes er 11Les mer
Eneveldet ble innført i Danmark-Norge: kongen i København fikk all makt, og embetsmennene ble hans redskap. Det varte til 1814.
Kilde: enevoldstida
-
1660Bygda og treetKong Frederik 3 innfører eneveldetJohannes er 11
Les mer
Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.
-
1664Bygda og treetFolketellingJohannes er 15
Les mer
Den første folketellingen i Norge.
-
1664NorgeManntallet 1664–1666Johannes er 15Les mer
Sogneprestene og fogdene førte manntall over menn og gutter i hver husstand – i 1666 helt ned til ett år. Kvinner er sjelden nevnt, men manntallene er ofte den eldste kilden til folk på en gård.
Kilde: Manntall
-
1665NorgeMatrikkelen 1665Johannes er 16Les mer
En oversikt over jordeiendommene og deres skattemessige verdi, med faste matrikkelgårder. Den gjaldt helt til matrikkelen 1838.
Kilde: Matrikkelen 1665
-
1665Bygda og treetSjøslag på Vågen i BergenJohannes er 16
Les mer
Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Theddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
-
1685Bygda og treetKirkeboken inn i ordnede formerJohannes er 36
Les mer
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
-
1687NorgeChristian 5.s Norske LovJohannes er 38Les mer
En felles lovbok for hele landet. Her står reglene om kirken og prestene, og om arv, skifte, odel og pant – reglene tingbøkene og skifteprotokollene bygger på.
Kilde: Norske Lov
-
1695Bygda og treetSiste Norske heksebrenningJohannes er 46
Les mer
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
-
1700NorgeDen store nordiske krigJohannes er 51Les mer
En nordeuropeisk storkrig mellom Sverige under Karl 12. og en allianse der Danmark-Norge var med – først i 1700, så igjen fra 1709. Det er den lengste og mest dødelige krigen Norge har vært med i, men den endte med en varig fred i Norden.
Kilde: den store nordiske krigen
-
1700Bygda og treetDen Store Nordiske KrigenJohannes er 51
Les mer
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
-
1701Bygda og treetBefolkningJohannes er 52
Les mer
504.000 mennesker i Norge.
-
1701Bygda og treetFolketellingJohannes er 52
Les mer
Folketelling.
-
1701NorgeManntallet 1701Johannes er 52Les mer
Et manntall over mannlige personer over ett år i store deler av landet – men ikke i byene eller Finnmark, og mye av materialet har gått tapt.
Kilde: Manntallet 1701
-
1702Bygda og treetBybrann i BergenJohannes er 53
Les mer
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
-
1708Bygda og treetHungersnødJohannes er 59
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1714Bygda og treetTrefningen ved LindesnesJohannes er 65
Les mer
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
-
1716Bygda og treetBeleiringen av Akershus festningJohannes er 67
Les mer
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
-
1716Bygda og treetDansk-Norsk slag mot SverigeJohannes er 67
Les mer
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
-
1736Bygda og treetKonfirmasjon i NorgeJohannes er 87
Les mer
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
-
1736NorgeKonfirmasjon blir påbudtJohannes er 87Les mer
Alle unge skal konfirmeres. Kirkebøkene får egne lister over konfirmanter – ofte med alder og foreldre.
Kilde: Konfirmasjon
-
1739Bygda og treetAlmueskoler innføresJohannes er 90
Les mer
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
-
1739NorgeSkoleforordningenJohannes er 90Les mer
Alle barn skal lære å lese og kunne kristendommen før konfirmasjonen. Det ble opprettet allmueskoler over hele landet, i mange bygder som omgangsskole.
Kilde: norsk utdanningshistorie
-
1740Bygda og treetHungersnødJohannes er 91
Les mer
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
-
1740Bygda og treetKoppeepedemiJohannes er 91
Les mer
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
-
1740NorgeUårene 1740–1742Johannes er 91Les mer
Uår førte til hungersnød i hele landet. Sult og sykdom tok mange liv, og det merkes i kirkebøkene: mange begravelser og få dåp.
Kilde: hungersnød
Hvordan er du i slekt med Johannes?
Finn ut