Det vi vet – og hvordan
Livet
-
16 Mar 1799
-
1801Bygda og treetBefolkningUlrikke er 2
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingUlrikke er 2
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Ulrikke er 2Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneUlrikke er 3Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenUlrikke er 8Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808Bygda og treetHungersnødUlrikke er 9
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenUlrikke er 9
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIUlrikke er 9
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenUlrikke er 9
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetUlrikke er 12Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtUlrikke er 13Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødUlrikke er 14
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikUlrikke er 15
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenUlrikke er 15Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtUlrikke er 15
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandUlrikke er 15
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseUlrikke er 15
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenUlrikke er 15
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIUlrikke er 15
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetUlrikke er 17
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanUlrikke er 19
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningUlrikke er 23
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterUlrikke er 26
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationUlrikke er 26Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiUlrikke er 33
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeUlrikke er 33Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetUlrikke er 38
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneUlrikke er 38Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Ulrikke er 39Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeUlrikke er 41
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IUlrikke er 45
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenUlrikke er 46Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresUlrikke er 46
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresUlrikke er 47
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerUlrikke er 49
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Ulrikke er 49Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenUlrikke er 49Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1848Bygda og treetKoleraepidemien i BergenUlrikke er 49Les mer
Koleraen spredte seg raskt blant de fattige, fra fattighusene til Nordnes og andre fattigstrøk. I Domkirkens kirkebok har mange av de gravlagte dødd av kolera.
Kilde: Koleraepidemi i Bergen
Bilde: J.W. Cappelens Forlag / After Johan F. L. Dreier · Public domain
-
1849Bygda og treetSlottet innviesUlrikke er 50
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesUlrikke er 52Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiUlrikke er 54
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettUlrikke er 55Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneUlrikke er 55
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerUlrikke er 55
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenUlrikke er 55 -
1859Bygda og treetKarl IVUlrikke er 60
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningUlrikke er 61
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeUlrikke er 61
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAUlrikke er 62
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActUlrikke er 63
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaUlrikke er 66
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingUlrikke er 66
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaUlrikke er 66
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Ulrikke er 66Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenUlrikke er 67Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesUlrikke er 72Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIUlrikke er 73
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingUlrikke er 76
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetUlrikke er 76
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseUlrikke er 77
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Ulrikke er 77Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesUlrikke er 77
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1880NorgeDen store utvandringenUlrikke er 81Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaUlrikke er 81
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeUlrikke er 81
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeUlrikke er 81
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
-
1884Bygda og treetHøyre og Venstre stiftesUlrikke er 85
Les mer
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
-
1884Bygda og treetParlamentarismen innføresUlrikke er 85
Les mer
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
-
1884NorgeParlamentarismenUlrikke er 85Les mer
Etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer ble Johan Sverdrups venstreregjering utnevnt. Embetsmennenes tid i regjeringen var over, og regjeringen måtte heretter ha Stortingets tillit.
Kilde: embetsmannsstaten
-
1885Bygda og treetFolketellingUlrikke er 86
Les mer
Folketelling.
-
1885Bygda og treetNynorsk og bokmål jamstillesUlrikke er 86
Les mer
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
-
1886NorgeMatrikkelen 1886Ulrikke er 87Les mer
En ny matrikkel over alle jordeiendommer, med skyld i mark og øre og bruksnummer under gårdsnummeret – systemet vi kjenner i dag.
Kilde: Matrikkelen 1886
-
1887Bygda og treetArbeiderpartiet stiftesUlrikke er 88
Les mer
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
-
1 Mar 1889
-
7 Mar 1889
-
1889Bygda og treetBefolkningUlrikke er 90
Les mer
2.000.000 mennesker i Norge.
-
1889NorgeFolkeskolenUlrikke er 90Les mer
Folkeskoleloven ga en felles skole for barn fra alle samfunnslag, med et valgt skolestyre i stedet for kirkens menn.
Kilde: folkeskolen
-
1889Bygda og treetLov om folkeskoleUlrikke er 90
Les mer
Lov om folkeskole innføres.
Hvordan er du i slekt med Ulrikke?
Finn ut