Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1791
-
1801Bygda og treetBefolkningJonette er 10
Les mer
883.487 mennesker i Norge.
-
1801Bygda og treetFolketellingJonette er 10
Les mer
Den første utvidede folketellingen i Norge.
-
1801NorgeFolketellingen 1801Jonette er 10Les mer
Den første folketellingen med navn: navn, alder, ekteskapelig status, plass i husholdet og yrke for hver person – en hjørnestein for slektsforskning.
Kilde: folketelling
Bilde: unknown danish official, Copenhagen February 1801 · Public domain
-
1802NorgeNapoleonskrigeneJonette er 11Les mer
Nesten sammenhengende krig mellom de europeiske stormaktene, til Napoleons endelige nederlag. Krigene fikk store følger også for Norden.
Kilde: Napoleonskrigene
-
1807NorgeKanonbåtkrigen og blokadenJonette er 16Les mer
Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Den britiske blokaden hindret skipsfarten og kornimporten, og sammen med uår ga det sult i mange bygder.
Kilde: kanonbåtkrigen
-
1808
-
1808Bygda og treetHungersnødJonette er 17
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1808Bygda og treetSlaget ved AlvøenJonette er 17
Les mer
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
-
1808Bygda og treetFrederik VIJonette er 17
Les mer
Frederik VI regjerer (dansk styre)
-
1808Bygda og treetSlaget ved TrangenJonette er 17
Les mer
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
-
1811NorgeNorges første universitetJonette er 20Les mer
Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble opprettet – Norges eldste universitet, i dag Universitetet i Oslo.
Kilde: Universitetet i Oslo
-
1812NorgeKlokkerbøker påbudtJonette er 21Les mer
Klokkeren skulle føre en egen kirkebok med de samme opplysningene som presten. Er ministerialboken skadet eller borte, finnes ofte klokkerboken.
Kilde: Kirkebok
-
1813Bygda og treetHungersnødJonette er 22
Les mer
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
-
1814Bygda og treetChristian FrederikJonette er 23
Les mer
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
-
1814NorgeGrunnlovenJonette er 23Les mer
Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Samme høst gikk Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Kilde: Grunnlova
-
1814Bygda og treetNorsk grunnlov innførtJonette er 23
Les mer
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
-
1814Bygda og treetSlaget ved MatrandJonette er 23
Les mer
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
-
1814Bygda og treetSlaget ved Langnes skanseJonette er 23
Les mer
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
-
1814Bygda og treetMossekonvensjonenJonette er 23
Les mer
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
-
1814Bygda og treetKarl IIJonette er 23
Les mer
Karl II regjerer (svensk styre)
-
1816Bygda og treetNorges Bank blir opprettetJonette er 25
Les mer
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
-
1818Bygda og treetKarl III JohanJonette er 27
Les mer
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
-
1822Bygda og treetBefolkningJonette er 31
Les mer
1.000.000 mennesker i Norge.
-
1825Bygda og treetEmigrering til Amerika starterJonette er 34
Les mer
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York. Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
-
1825NorgeRestaurationJonette er 34Les mer
Sluppen «Restauration» seilte fra Stavanger med 52 mennesker om bord – starten på den organiserte utvandringen til Amerika.
Kilde: Restauration
-
1832Bygda og treetKoleraepidemiJonette er 41
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1832NorgeKolera kommer til NorgeJonette er 41Les mer
Kolera ble første gang oppdaget i Norge. En kommisjon mot epidemien var alt på plass og ga ut råd om hvordan sykdommen skulle kjennes og behandles.
Kilde: Kolera
-
1837Bygda og treetKommunalt selvstyre opprettetJonette er 46
Les mer
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
-
1837NorgeFormannskapsloveneJonette er 46Les mer
Hver bygd og by skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap – det kommunale selvstyret begynner.
Kilde: formannskapslovene
Bilde: Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway · CC BY 2.0
-
1838NorgeMatrikkelen 1838Jonette er 47Les mer
Det første reviderte, landsomfattende registeret over jordeiendommer og deres verdi, med skyld i skylddaler og gårdsnummer innen hvert tinglag.
Kilde: Matrikkelen 1838
-
1840Bygda og treetFotografiet kommer til NorgeJonette er 49
Les mer
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
-
1844Bygda og treetOscar IJonette er 53
Les mer
Oscar I regjerer (svensk styre).
-
1845NorgeDissenterlovenJonette er 54Les mer
Andre kristne trossamfunn enn statskirken fikk rett til å etablere seg i Norge – blant dem kvekere, katolikker og metodister.
Kilde: dissenterloven
-
1845Bygda og treetDissenterloven innføresJonette er 54
Les mer
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
-
1846Bygda og treetArne Fabrikker etableresJonette er 55
Les mer
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
-
1848Bygda og treetBrudeferd i HardangerJonette er 57
Les mer
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
-
1848NorgeRevolusjonene i 1848Jonette er 57Les mer
Revolusjonære opprør i Europa, særlig i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia. De ble fulgt av en ny konservativ reaksjon.
Kilde: februarrevolusjonen
-
1848NorgeThranebevegelsenJonette er 57Les mer
Marcus Thrane startet den første arbeiderforeningen i Drammen i 1848, og snart fantes slike foreninger over hele landet for å bedre arbeidernes kår.
-
1849Bygda og treetSlottet innviesJonette er 58
Les mer
Det kongelige slott innvies i Oslo.
-
1851NorgeJødeparagrafen opphevesJonette er 60Les mer
Grunnlovens forbud mot jøder i riket ble opphevet etter at det var blitt to tredjedels flertall for det på Stortinget.
Kilde: Jødeparagrafen
-
1853Bygda og treetKoleraepidemiJonette er 62
Les mer
Koleraepidemi i Norge
-
1854NorgeLik arverettJonette er 63Les mer
Arveloven ga menn og kvinner lik arverett. Før dette fikk søstre og døtre bare halvt så mye som brødrene – «søsterlodd» mot «brorlodd».
Kilde: søsterlodd
-
1854Bygda og treetNorges første togbaneJonette er 63
Les mer
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
-
1854Bygda og treetInnføring av frimerkerJonette er 63
Les mer
Frimerker ble vedtatt utgitt.
-
1854NorgeDen første jernbanenJonette er 63 -
1859Bygda og treetKarl IVJonette er 68
Les mer
Karl IV regjerer (svensk styre).
-
1860Bygda og treetBefolkningJonette er 69
Les mer
1.596.000 mennesker i Norge.
-
1860Bygda og treetStorflom i Sør-NorgeJonette er 69
Les mer
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
-
1861Bygda og treetBorgerkrig i USAJonette er 70
Les mer
Borgerkrigen i USA.
-
1862Bygda og treetThe Homestead ActJonette er 71
Les mer
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
-
1865Bygda og treetDampskip til AmerikaJonette er 74
Les mer
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
-
1865Bygda og treetFolketellingJonette er 74
Les mer
Folketelling.
-
1865Bygda og treetUtvandring til AmerikaJonette er 74
Les mer
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
-
1865NorgeFolketellingen 1865Jonette er 74Les mer
Folketelling med navn, alder, fødested og yrke for alle. Den var også en jordbrukstelling, så listene har husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1866NorgeUtvandringsbølgenJonette er 75Les mer
Uår og mangel på jord drev 111 000 nordmenn ut av landet. Emigrantprotokollene i politiets arkiver og passasjerlistene viser hvem som reiste.
-
1871NorgeTyskland samlesJonette er 80Les mer
Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til tysk keiser i Versailles, og Tyskland ble en samlet nasjonalstat. Otto von Bismarck regnes som mannen bak.
Kilde: Otto von Bismarck
-
1872Bygda og treetOscar IIJonette er 81
Les mer
Oscar II regjerer (svensk styre).
-
1875Bygda og treetFolketellingJonette er 84
Les mer
Folketelling.
-
1875Bygda og treetKrone innføres som pengeenhetJonette er 84
Les mer
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
-
1876Bygda og treetSiste Norske henrettelseJonette er 85
Les mer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
-
1876NorgeFolketellingen 1875Jonette er 85Les mer
Tellingen ble gjort 3. januar 1876, men kalles folketellingen 1875. Den har navn, fødselsår, fødested, yrke og trossamfunn for alle, og husdyr og utsæd på gårdene.
Kilde: folketelling
-
1876Bygda og treetStatistisk sentralbyrå opprettesJonette er 85
Les mer
Statistisk sentralbyrå opprettes.
-
1880NorgeDen store utvandringenJonette er 89Les mer
Den største utvandringsbølgen: over 250 000 nordmenn reiste, de fleste til Amerika. I 1882 alene reiste 29 000. Mange familier har slekt i Midtvesten fra disse årene.
-
1880Bygda og treetSterk økonomisk vekst i AmerikaJonette er 89
Les mer
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
-
1880Bygda og treetStore barnekull i NorgeJonette er 89
Les mer
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
-
1880Bygda og treetTelefonen kom til NorgeJonette er 89
Les mer
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
-
1884Bygda og treetHøyre og Venstre stiftesJonette er 93
Les mer
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
-
1884Bygda og treetParlamentarismen innføresJonette er 93
Les mer
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
-
1884NorgeParlamentarismenJonette er 93Les mer
Etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer ble Johan Sverdrups venstreregjering utnevnt. Embetsmennenes tid i regjeringen var over, og regjeringen måtte heretter ha Stortingets tillit.
Kilde: embetsmannsstaten
-
1885Bygda og treetFolketellingJonette er 94
Les mer
Folketelling.
-
1885Bygda og treetNynorsk og bokmål jamstillesJonette er 94
Les mer
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
-
1886NorgeMatrikkelen 1886Jonette er 95Les mer
En ny matrikkel over alle jordeiendommer, med skyld i mark og øre og bruksnummer under gårdsnummeret – systemet vi kjenner i dag.
Kilde: Matrikkelen 1886
-
1887Bygda og treetArbeiderpartiet stiftesJonette er 96
Les mer
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
-
1889Bygda og treetBefolkningJonette er 98
Les mer
2.000.000 mennesker i Norge.
-
1889NorgeFolkeskolenJonette er 98Les mer
Folkeskoleloven ga en felles skole for barn fra alle samfunnslag, med et valgt skolestyre i stedet for kirkens menn.
Kilde: folkeskolen
-
1889Bygda og treetLov om folkeskoleJonette er 98
Les mer
Lov om folkeskole innføres.
-
1891Bygda og treetFolketellingJonette er 100
Les mer
Folketelling.
-
1891NorgeFolketellingen 1891Jonette er 100Les mer
Folketelling med navn, fødselsår, fødested og yrke for alle. Som i andre tellinger stemmer ikke alltid oppgitt fødselsår.
Kilde: folketelling
Hvordan er du i slekt med Jonette?
Finn ut