Det vi vet – og hvordan
Livet
-
1614
-
1618NorgeTrettiårskrigenOle er 4Les mer
En rekke kriger i Europa der det tysk-romerske riket, Frankrike og Sverige var blant de viktigste partene. Christian 4. grep inn fra 1625 med dårlig krigslykke, og danske og norske skattebetalere fikk regningen.
Kilde: trettiårskrigen
-
1623Bygda og treetKirkebøker innføresOle er 9
Les mer
Den eldste kjente kirkeboken er fra 1623 i Andebu.
-
1624Bygda og treetKongsberg Sølvverk opprettesOle er 10
Les mer
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente bergverk. Verket regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.
-
1644NorgeHannibalfeidenOle er 30Les mer
Grensekrigen mellom Norge og Sverige, oppkalt etter stattholder Hannibal Sehested. Ved freden i Brömsebro måtte Jemtland og Herjedalen avstås til Sverige.
Kilde: Hannibalfeiden
-
1645Bygda og treetJämtland og Herjedalen til SverigeOle er 31
Les mer
Den nyopprettede norske hær deltar i krigen mot svenskene. Ved freden i Brömsebro må Danmark-Norge oppgi bl.a. Jämtland og Herjedalen.
-
1645NorgeKirkebøker påbudtOle er 31Les mer
Prestene i Danmark-Norge ble pålagt å føre kirkebok over dåp, vielser og begravelser. De eldste bevarte kirkebøkene i de fleste prestegjeld begynner likevel senere.
Kilde: kirkebok
-
1647Bygda og treetPostvesenet opprettetOle er 33
Les mer
Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste).
-
1650Bygda og treetBefolkningOle er 36
Les mer
440.000 mennesker i Norge.
-
1654Bygda og treetSiste pestutbrudd i NorgeOle er 40
Les mer
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet. Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet. Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt
-
1658Bygda og treetBåhuslen og Trondhjems til SverigeOle er 44
Les mer
Norge mister Båhuslen og Trondhjems len til Sverige ved freden i Roskilde.
-
1660NorgeEneveldetOle er 46Les mer
Eneveldet ble innført i Danmark-Norge: kongen i København fikk all makt, og embetsmennene ble hans redskap. Det varte til 1814.
Kilde: enevoldstida
-
1660Bygda og treetKong Frederik 3 innfører eneveldetOle er 46
Les mer
Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.
-
1664Bygda og treetFolketellingOle er 50
Les mer
Den første folketellingen i Norge.
-
1664NorgeManntallet 1664–1666Ole er 50Les mer
Sogneprestene og fogdene førte manntall over menn og gutter i hver husstand – i 1666 helt ned til ett år. Kvinner er sjelden nevnt, men manntallene er ofte den eldste kilden til folk på en gård.
Kilde: Manntall
-
1665NorgeMatrikkelen 1665Ole er 51Les mer
En oversikt over jordeiendommene og deres skattemessige verdi, med faste matrikkelgårder. Den gjaldt helt til matrikkelen 1838.
Kilde: Matrikkelen 1665
-
1665Bygda og treetSjøslag på Vågen i BergenOle er 51
Les mer
Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Theddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
-
1685Bygda og treetKirkeboken inn i ordnede formerOle er 71
Les mer
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
-
1687NorgeChristian 5.s Norske LovOle er 73Les mer
En felles lovbok for hele landet. Her står reglene om kirken og prestene, og om arv, skifte, odel og pant – reglene tingbøkene og skifteprotokollene bygger på.
Kilde: Norske Lov
-
1695
-
1695Bygda og treetSiste Norske heksebrenningOle er 81
Les mer
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
Hvordan er du i slekt med Ole?
Finn ut