Brudvik – en slekt fra Ytre Arna og Hedmark
Artikler
Fortellinger og artikler fra Brudvik – en slekt fra Ytre Arna og Hedmark – skrevet av slekta selv.
Filtrer (1)
Emner
Mest brukt
Alle 213 emner A–Å →-
Laget med KI Artikler Den «stille dagen» 1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
-
Artikler «En fotball til besvær» Etter krigen ble idretten i YA reorganisert – Arne Turnforening og IL Fyk ble slått sammen til Arna Turn og Idrettslag. Som etterkrigsbarn fikk vi prøve oss i friidrett og fotball, med lapper på ballene og båttur til bortekamp. Det var enkle forhold, men store opplevelser – og minner jeg aldri ville vært foruten.
-
Artikler Pionerer Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
-
Artikler Et lite «krigsminne» En sommer under krigen ble det oppdaget en udetonert granat i det nedtappede Hauglandsvannet – til stor forskrekkelse for både hyttefolk og fastboende. Tyskerne ble tilkalt, men i stedet for å sprenge den, bar de den bort i bil. Lettelse og skuffelse blandet seg – og ryktene lever fortsatt om hvor bomben havnet.
-
Artikler Hytteliv på Haugland, med «grindaguta og rømmekolle» Feriene på Haugland under krigen var fulle av små eventyr – grindvakt ved Spåkeelva, bading i Hauglandsvannet og sjeldne øyeblikk med tysk sjokolade. Hyttelivet var enkelt, men rikt på minner. Rømmekolle med kavring og sukker samlet slekt og venner – et lite lyspunkt i en ellers mørk tid.
-
Artikler Mitt Samhold, slik jeg minnes det Samhold preget hele min oppvekst – fra barnelosjen GRO til musikkøvelser, basarer og dans i ungdomsårene. Her lærte vi å holde rundt hverandre, bokstavelig talt, og tok steget inn i voksenlivet. Samhold var mer enn et navn – det var et ekte «Folkets Hus», fylt av fellesskap, rytme og arbeidernes stolthet.
-
Artikler Røvarhålå og flyveblad Som barn under krigen fant jeg og søskenbarnet mitt Egil flyveblader fra engelskmennene i skogen ved Sætre. Vi trodde vi hadde gjort noe stort – men onkel Ludvik ble blek og ba oss brenne dem. Først som voksen fikk jeg vite at de i all hemmelighet ble delt ut til folk i Hjemmefronten.